lørdag 1. september 2012

Pappa og Torny's hjemmelagde puff og andre flaue beretninger /// Rag rug footstool made by dad and I

homemade footstool furniture design DIY pouffe rag rug


Pappan min heter Magnus og er veldig snill. Supersnill faktisk. Og veldig handy. Han ser muligheter der andre ser ødelagte møbler. Det nattbordet der kan bli en hylle, sier han, kutter det i to og henger det på veggen. Pappa var derfor ikke vanskelig å få med på laget da jeg fikk det for meg at jeg skulle snekre en puff.


Jeg har siklet en stund på puffene fra Hay. De er megafine, men også megastore, og ville utfordret planløsningen i toromsen på Grünerløkka så til de grader. Så en mindre puff ville vært fint. I tilegg kunne jeg tenke meg trekk av fillerye istedenfor indiska-tema. Også ville det vært fint om den hadde oppbevaringsmuligheter inni, med for eksempel et lokk oppå. Jeg ringte Mr. Hay og lurte på om han kunne fikse det. Det kunne han ikke. Så da ringte jeg pappa.


På jobben har vi to stk Haypuffer (og masse annet stæsj).

Far og datter tilbragte en hel lørdag sammen med puffsnekring. Veldig koselig og såkalt kvalitetstid. Vi saumfarte hele Asker og Bærum på jakt etter de billigste (og beste) materialene. For pappa går det sport i å finne gode tilbud. Dersom pruting var en olympisk gren, hadde han vært medaljegrossist. Aller helst vil han finne overprisede ting han kan ta med derfra uten å ha betalt halvparten engang. Jeg syns det var litt kleint da jeg var fjorten. Jeg husker spesielt den gangen vi var på nyttårssalg på Elkjøp Sandvika. 

Vi hadde kommet dit en halvtime etter åpningstid, noe som var en førti minutter for sent, ifølge pappa. Han hadde sett seg ut et stereoanlegg som var annonsert på forsiden av kundeavisen med stor gul prisbombe, og pappa vet at varer som er annonsert med stor, gul prisbombe; ja de forsvinner fort. Siden vi, i følge pappa, allerede var førti minutter for sent var det allerede stor trengsel ved kølappmaskinen i stereoanleggavdelingen. Pappa trakk en lapp. Den hadde tresifret nummer. Vi tittet opp på den lysende nummertavla. Den hadde tosifret nummer. Pappa sukket. 

Vi fant likevel fort ut at vi begge hadde noe å lære denne dagen; ikke alle er så sta på gode tilbud som pappa. Det viste seg at mange av dem med tresifrede kølapper allerede hadde gitt opp drømmen om annonsert steroanlegg med gul prisbombe, og forlatt steroanleggavdelingen til fordel for andre og mer hyggelige aktiviteter man kan bedrive med familien tredje nyttårsdag. 

Stadig oftere ropte mannen med hvit elkjøpskjorte opp det neste tosifrede nummeret i køen uten å få svar. Han gikk videre til neste nummer. Ikke noe svar. Pappas øyne fyltes med håp. Elkjøpmannen ropte neste nummer, og det neste etter det.  Fortere og fortere gikk det. Og snart var han over på tresifrede kølapper. Han ropte ut nummer etter nummer, ingen svar. Jeg så pappa spente seg, gjorde seg klar. Pappa måtte rekke å gi lyd fra seg i det millisekundet elkjøpmannen ventet før han gikk videre til neste nummer. Hvis ikke ville pappa mistet plassen i køen, og drømmen om stereoanlegg med gul prisbombe ville gått opp i røyk. Elkjøpmannen ropte og ropte, og nå var han på nummeret før pappa sitt. Pappa bøyde seg ned, satset, fylte lungene. Elkjøpmannen ropte pappas nummer. Og denne gangen fikk han svar. Pappa fór opp, skøyt hånda med lappen i været og veivet den vildt i retning Elkjøpmannen. Men det værste var ikke veivinga, selv om den gikk hvitkledde sensationkidz med glowsticks i næringa. Det værste var brølet. 

Jeg synker omtrent like mye sammen nå, 10 år senere, som jeg gjorde da. Pappas fulle lunger materialiserer seg i et brøl som fyller hele Elkjøp, fra brødrister- til hvitevareavdelingen. Jeg var fjorten og pappa'n min skreik "HER BORTE!" ut over hele Elkjøp Sandvika. Folk snudde seg mot pappa. Jeg snudde meg vekk. Jeg så meg om etter en tørketrommel å gjemme meg inn i, men hvitevareavdelingen var plutselig så veldig, veldig langt borte. Jeg måtte ta til takke med stereoanlegget med gule prisbomber. Dette var på den tiden hvor stereoanlegg skulle være svære, ha blå LED-lys og hvor kvaliteten på lyden ble vurdert utifra hvor store høyttalerne var og hvor mange ganger ordene blaster og booster gikk igjen i beskrivelsen. Det var med andre ord et stort nok sted å skjule seg for en liten tomat. Så der stod jeg og gjemte meg for pappa i minutter som føltes som en evighet. For tenk om noen så at jeg var sammen med Brøler'n!..

Jeg var fjorten den gang. Og jeg var sjukt flau over pappa akkurat da. Men en ting skal han ha; han fikk, imotsetning til alle andre, hjelp av Elkjøpmannen. Og han var en av ytterst få som gikk hjem med et stereoanlegg med gul prisbombe på den dagen. Og om jeg ikke husker helt feil så klarte han å få senket prisen enda noen smålapper til og. Sånn sett er pappa eksepsjonell. Han danker ut alle.

Og over til puffen igjen; selv om jeg ble flau over pappas prispressingstaktikker da jeg var fjorten, så var de helt ok nå som han skulle hjelpe meg med å lage så billig puff som mulig. Vi fartet som sagt rundt fra sjappe til sjappe for å finne materialer, og resten av dagen brukte vi på bygging. Jeg var byggmester og pappa snekker. Han bygde selve kassen, mens jeg tok meg av å sy sammen og stifte på filleryen, noe som skulle vise seg å være en skikkelig møkkajobb (fordi jeg hadde en møkkastiftemaskin.) Men puffen ble ferdig, og både pappa og jeg ble fornøyd. Til og med tomromsen på Grünerløkka ble fornøyd; puffen gikk perfekt til planløsningen.

Pappa og jeg har tenkt å lage flere puffer, og planen er å selge noen av dem også. Jeg tenkte vi skulle sette av en helg, eller ta en dag i ferien å bygge dem på samlebånd. Da blir det nok også en liten kjøretur i forstaden for å finne materialer og ting vi trenger. Derfor må jeg passe meg for å legge det til juleferien, for jeg kan allerede høre pappas stemme si "nå som vi allerede er ute og kjører; vi skal ikke stikke innom Elkjøp da? Jeg vet de har nyttårssalg." 


/// Keep on scrolling for the english translation

homemade footstool furniture design DIY pouffe rag rug
Den ferdige puffen /// The homemade footstool
 homemade footstool furniture design DIY pouffe rag rug
homemade footstool furniture design DIY pouffe rag rug
Masse plass til alt mulig stæsj inni /// Loads of storage space inside

homemade footstool furniture design DIY pouffe rag rug


/// 
I've got the nicest dad ever. Seriously. He's always there for me, no matter what. And he's handy too. That table could have been a pretty neat shelf, he says, cuts it into two and sticks it to the wall. So when I decided I wanted to build a real, homemade footstool, he signed up for the carpentry job.

I've been admiring the pouffes from Hay for a long time, but they're expensive and above all; huge! I'd need a bigger appartment, unless I wanted to step over it everytime I was going from one place to another. I called Mr Hay and asked if he could build me a smaller and cheaper one, with storage space inside. Mr Hay said no. So I called my dad.

I went to Asker, the town I grew up, for a weekend to build the footstool with my dad. We spent a whole day visiting a dozen of stores, trying to find the best and cheapest materials. You see, if finding the best bargains was an olympic event my dad would be the gold medalist. I especially remember this one episode ten years ago. I was fourteen and my dad and I went to the new year sale at Best Buy.

We arrived half an hour after opening hours, which was forty minutes too late according to dad. The mission of the trip; to bring home the Sony stereo sound system advertised on the front page of the Best Buy new year sale catalogue. Dad was tense: he knew those advertised items on the front page of the Best Buy new years sale catalogue leave the building faster than you can say "bargain!" And we were late.

There was already a crowd of people at the Stereo sound system department. Dad pulled a queue ticket from the dispenser and looked at it. It had a three-digit number stamped on it. Dad looked up at the digital sign displaying the current customer's number. It was a two-digit number. I could see the advertised Sony stereo system vanishing from dads eyes.

It turned out we both would learn something new that day. Not everyone is training for the bargaining olympics like my dad. We soon realised a lot of the people with three-digit numbers had already left the building, sacrificing their dream of a new Sony stereo sound system for the benefit of other and better ways to spend New Years day with their families. 

More and more often the Best Buy guy called out queue ticket numbers without getting replies from the crowd. He called out the next number in line. No answer. Dad's eyes filled with hope. The Best Buy guy called and called, it went faster and faster. I saw dad concentrating, getting ready. He knew he only had a millisecond to answer the Best Buy guy's call, or else the next costumer after dad would be addressed, and dad's dream of a huge advertsised Sony stereo system would be long gone. The Best Buy guy had now reached the number prior to dad's. I watched as if in slow motion. Dad bent he's knees, ready to leap, and filled his lungs. The Best Buy guy called dads number. And this time he got his answer. Dad jumped up, waving his queue ticket desperately towards the Best Buy Guy like a German with glow sticks at a rave party. But the worst thing wasn't the waving. The worst thing was the roar.

I wince just as much now, ten years later, as I did back then. Dad's airpacked lungs materialized in a roar that filled Best Buy all the way from the entrance, to the toaster department, to the washers and dryers and back again. I was fourteen and my dad was setting a new Best Buy record in screaming "OVER HEEERE!". Everyone turned and looked at dad. I turned away. I was looking for a place to hide, a dryer to climb into, but suddenly the dryer department was oh so far away. I had to settle for the advertised Sony stereo sound system. This was at the time when stereo systems had blue LED-lights and the rating of the sound quality depended on how big the speakers were and how many times the words booster and blaster was repeated throughout the technical specs. In other words, it was a big enough spot to hide for a tiny, red tomato. And there I stood, hiding behind the stereo sound system, for a few minutes that felt like eternity. What if someone had seen me with the roarer? You can only imagine...

I was fourteen back then. And I was extremely embarrassed with my dads behavior. But he does deserve some cred; compared to all the other customers, he got the help he needed from the Best Buy guy. And he was one of only a few that went back home that day with a huge, new advertised Sony sound system. And if I remember it correctly he managed to bargain even more and save another couple of bills. If you see it that way my dad's invincible. He beats everyone.

And back to the footstool; even though I was embarrassed of my dads bargaining tactics when I was fourteen, I didn't mind at all now that he was helping me building the footstool as cheap as possible. As earlier mentioned, we spent a whole day driving around getting supplies, and the next the to atually build the monster. I briefed and daddy build. He put together the box, and I attached the rag rug (which turned out to be a crappy task, mostly because of my crappy stapler.) But we did finish the footstool, and both my dad and I are pretty happy about it. Even my small appartment in Oslo is happy with it.

Dad and I are planning on building more rag rug footstools, and maybe we'll even sell some of them. I'm thinking about spending another weekend, or maybe even a holiday, in Asker putting them together. I guess we'll have to go for another trip to every store, finding the best and cheapest materials. I just have to be carefull so we don't do it during christmas break. I can already hear my dad's voice from the drivers side of the car, saying "now that we're already on the road, what do you think about stopping by Best Buy? I know they've got a new year sale."




2 kommentarer:

  1. Hei! Jeg skal trekke om en lignende puff, og lurer på om man "må" / bør bruke møbelstoff, eller kan man bruke vanlig bomullstoff (typ metervare) http://www.ikea.com/no/no/catalog/products/10261959/ ?

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisann Anette! Regler er til for å brytes, men velger du et tynnere stoff vil også puffen tåle mindre bruk. Det som kjennetegner møbelstoff er at det er robuste, tykke stoffer som tåler slitasje og holder på fasongen.

      MEN det var bra du linket til stoffet du vil bruke, for jeg har sydd en del av akkurat det, og det er tykkere enn de vanlige bomullsstoffene fra IKEA. Så jeg tror det funker helt fint, kjør på! Sleng gjerne inn en link her hvis du legger ut resultatet. Gøy å se!:)

      Slett